Spørsmål vi ofte får

Folk er interesserte i å vite mye om mat generelt og kanskje laks spesielt. Så her er de spørsmålene vi får oftest; om sporbarhet, fôrinnhold, lakselus, rømming, sunnhet og bærekraft.

Er Gladlaks virkelig bedre enn annen oppdrettslaks?

All norsk laks er sunn, holder høy kvalitet og smaker godt. Gladlaks er spesiell på fire måter:

  1. Den har aldri fått et milligram antibiotika.
  2. Den har ikke blitt fôret med palmeolje.
  3. Fôret den har spist inneholder 25 % mer omega-3 enn vanlig standard laksefôr.
  4. Den er sporbar for forbruker fra egg til ferdig produkt.

Men lakselus er fortsatt et kjempeproblem?

Lakselus er en utfordring også for Gladlaks, men vi jobber knallhardt for å løse også dette. Vår målsetning er å unngå kjønnsmodne lakselus på fisken og unngå bruk av kjemikalier i behandlingen mot lakselus. For Gladlaks garanterer vi at det ikke brukes kitinhemmere som del av behandlingen mot lakselus.

Vi er allerede nede på et nivå der det finnes en halv lakselus per laks. Og det som er igjen skal løses på naturens egen måte: Ved at vi setter ut rognkjeks i alle laksemerdene våre. Rognkjeks er en effektiv lusespiser og kombineres gjerne med annen rensefisk. Vårt mål er å sikre vedvarende lave nivå av lakselus innenfor myndighetenes krav.

Les mer om lakselus

Hvorfor rømmer det oppdrettslaks hele tiden?

De rømmer ikke hele tiden, de rømmer nesten aldri. I 2012 hadde ikke Lerøys anlegg langs kysten fra Hordaland til Troms fylke èn eneste rømming. I 2013 og 2014 hadde vi henholdsvis 3 og 5 rømminger av laks. Da rømte det til sammen 31 930 stk i 2013 og 52 098 fisk i 2014.  Av totalt antall fisk i sjø utgjør dette 0,03 % i 2013 og 0,05 % i 2014.

Vi har en nullvisjon for rømming og har sertifisert alle våre anlegg etter NyTek standarden, som setter strenge krav til dimensjonering av nøter, fortøyninger og øvrig anlegg. Alle anlegg er risikovurderte for å kunne unngå rømming, og det detaljerte beredskapsplaner som iverksettes i tilfelle rømming. 

Les mer om rømming

Hva er det i fôret laksen får?

En Gladlaks lever i 2–3 år, fra den er noen millimeter lang til den ender sine dager som en spenstig 4–6 kilos laks. Fôret varier underveis i disse tre årene. Som yngel og smolt får den fôr som er tilpasset alder, vekt og næringsbehov. I merdene får laksen pellets som bidrar med protein, karbohydrat, fett, mikronæringsstoffer og farge. Fiskemel, fiskeavskjær, soyabønner, erter, favabønner, solsikke, lupiner og raps bidrar med protein, hvete bidrar med karbohydrat, fiskeolje og rapsolje bidrar med fett, vitaminer og mineraler bidrar med mikronæringsstoff og astaxanthin (essensiell antioksidant) bidrar med å gi rødfarge til kjøttet.

Det brukes kun råvarer godkjent av myndighetene (positivliste). Vi bruker ikke GMO produkter, eller animalske biprodukter (blodmel etc.). Vi bruker ikke lakseolje eller andre biprodukter av laks i fôret. Og vi bruker selvsagt ikke palmeolje i fôret.

Les mer om fôret til laksen

Hvordan har laksen det i de 2–3 årene den vokser seg stor?

Den har det trygt og godt. Den blir vaksinert mot sykdommer, får akkurat riktig mengde fôr og har god plass å boltre seg på. I en merd er det 97,5 % rent, friskt havvann og 2,5 % laks. Dyrevelferd er avgjørende – ikke bare rent etisk sett, men også for kvaliteten på kjøttet. Derfor bedøver vi all laks før den vaksineres og før den slaktes.

Er det riktig at store oppdrettsanlegg dreper alt liv på havbunnen?

Nei. Hadde det vært tilfelle, kunne vi selvsagt ikke drevet virksomheten vår. Utfordringen består i at noe fôr (men stadig mindre, siden vi gir akkurat den mengden laksen spiser) synker til bunns, og at noe av laksens avføring  kan gjøre det samme. Når et anlegg er i full drift kan det sette spor på havbunnen. Men når vi flytter anleggene – og det gjør vi med jevne mellomrom – renser havet bunnforholdene på kort tid. Dette er grunnen til at vi etablerer anlegg der det er stor gjennomstrømming av friskt vann. Vi bruker tredjepartsfirma for å kartlegge bunnforholdene kontinuerlig, for å sikre at forholdene er godt innenfor de grensene myndighetene har satt.

Hvor mye energi og fôr går med til å produsere en Gladlaks?

Lakseoppdrett er en svært effektiv måte å produsere mat på. 1,2 kg fôr blir til 1 kg laks, mens det for eksempel må 8 kg fôr til for å få ett kg storfekjøtt. Vi har et lavt «karbon-fotavtrykk». Energien som brukes går stort sett med til transport av fôr til anlegget og transport av ferdig laks fra anleggene til butikken. Havbruk er en ressurseffektiv og bærekraftig næring som vi kan og skal leve lenge av her i landet.

Hvor mye av den ferdige laksen blir kastet etter slakting?

Ingenting, alt brukes. Nærmere 70 % av fisken leveres som rent kjøtt.

Med tanke på kjøttutbyttet, er laks også her i en klasse for seg sammenlignet med annet kjøtt. Mens godt under halvparten av okse, svin eller lam blir brukt, er vi på ca. 70 % for laksen. Og vi bruker så mye som mulig, selvfølgelig, både av hensyn til lønnsomhet og miljø. Fileter kan eksempelvis gå til butikker i Norge og utenlands, halestykker til porsjonspakninger, hodene kan vi sende til Øst-Europa der de brukes i suppe, ryggbeinet med kjøtt kan gå til Vietnam og buklista kan gå til Japan der den er en delikatesse.

Er det sant at laks er sunt for oss?

Svaret er et rungende ja, og det er grunnen til at helsemyndigheter og kostholdseksperter anbefaler oss å spise betydelig mer. Laks inneholder det sunne fettet, gir deg masse omega-3, mye protein og oljer som bidrar til lavere kolesterol, blodtrykk og vekt. Innholdet av tungmetaller – som kommer fra havet – er betydelig lavere i oppdrettslaks enn i eksempelvis villaks, og langt under alle grenseverdier. Så laks skal du spise både fordi det er utrolig godt, og samtidig noe av det sunneste du kan ha på tallerkenen.

Er det farlig å spise laks som har hatt lakselus?

Nei. Lakselus er ikke farlig for mennesker, og påvirker ikke sluttproduktet. Lusa er en parasitt som lever naturlig sammen med laksefisk og har gjort det i tusenvis av år.

Les mer om lakselus

Er det mindre tungmetaller og dioksiner i villaks enn i oppdrettslaks?

Nei, det er faktisk omvendt. Innholdet av tungmetaller – som kommer fra havet – er betydelig lavere i oppdrettslaks enn i villaks, og langt under alle grenseverdier. Grenseverdiene fastsettes og kontrolleres av myndighetene.

Fôres Gladlaks med kunstige fargestoffer for å få den lakserøde fargen?

Villaks spiser krepsedyr som inneholder astaxanthin. Astaxanthin er en essensiell antioksidant som blant annet bidrar til å styrke fiskens immunforsvar og gir den velkjente rødfargen i fiskekjøttet. Syntetisk astaxanthin har nøyaktig samme kjemiske formel, og inngår i fôret til Gladlaks.

Les mer om fôret til laksen

Inneholder Gladlaks farlige medisinrester?

Nei. Myndighetene tar flere tusen prøver av fisk og laks hvert år. Det er ikke påvist rester av ulovlige legemidler eller lovlig brukte legemidler over fastsatte grenseverdier på norsk laks.

Les mer bruk av medikamenter og vaksiner ved produksjon av laksefisk

Hvor raskt vokser laksen?

Det tar to til tre år fra rogn til laksen er spiseklar. Smolt vokser 60–100 gram i løpet av et drøyt år. Temperatur i sjøen og lysforhold påvirker hvor raskt laksen vokser. Laks vokser betydelig raskere når den flyttes fra ferskvann til sjøvann, og den slaktes normalt ved 4–6 kilo.

Jeg leser om sykdommer hos laks. Er disse farlige for meg?

Nei, sykdommer hos laks er ikke farlige for mennesker. Alle sykdommer på fisk er såkalte ikke-zoonotiske sykdommer som betyr at de ikke kan smitte mennesker. Men her kan du lese litt om hvilken påvirkning noen av de mest vanlige sykdommene har på fisken – og hvilke tiltak som settes i verk ved eventuelle sykdomsutbrudd.

Les mer om sykdommer hos laks

Hvorfor har produktet fått navnet Gladlaks?

Gladlaks er en benevnelse som brukes i mange anledninger. Ofte er det en beskrivelse av en glad og ubekymret person. Og glad og ubekymret er akkurat det vi ønsker at den som spiser Gladlaks skal være. Vårt mål er at full åpenhet om hvordan vi produserer Gladlaks skal gi full matglede hos alle som spiser den.

Mer om Gladlaks