Nullvisjon på rømming

Forebygging av rømming er et svært viktig og høyt prioritert område for Lerøy. Det legges ned mye arbeid i å optimalisere utstyr og rutiner, nettopp for å unngå rømming.

Alle hendelser som kan føre til rømming, og episoder der fisk faktisk rømmer, blir rapportert til fiskerimyndighetene. Rømmingssikring dreier seg om å ha fokus på teknologi, kompetanse, og samhandling. God planlegging og trygg gjennomføring, samt en effektiv etterkontroll av not og utstyr etter en operasjon av avgjørende faktorer for å bidra til 0-rømming. Videre er teknologiutvikling, metodeutvikling, samt kompetansebygging grunnleggende faktorer i Lerøys utviklingsarbeid knyttet til rømmingsforebygging.

Det ble registrert fem tilfeller av rømming i Lerøy sine anlegg i 2014, totalt 52 098 fisk, noe som tilsvarer 0,05 % av det antall fisk Lerøy hadde i sjøen i 2014.

I etterkant av uhell som førte til rømming eller som kunne ha ført til rømming, er det essensielt at alle forhold rundt episodene blir gjort kjent for alle i organisasjonen. Slike hendelser blir brukt aktivt i opplæring av personale og optimalisering av rutiner og utstyr. Økt fokus på rømming de siste årene har ført til flere endringer ved Lerøys anlegg for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden.

Dagens produksjonspraksis med bruk av åpne merder lokalisert i kystnære farvann er norsk havbruksnærings største fortrinn, men konseptet har også noen utfordringer, blant annet knyttet til rømmingsfare.

Lerøy deltar i flere forskningsprosjekter hvor man utfordrer dagens teknologi for å videreutvikle næringen til å bli så miljømessig og økonomisk bærekraftig som mulig.

Lerøy har i samarbeid med firmaet Preline Fishfarming System AS fått bygget et lukket, flytende postsmoltanlegg. Anlegget er utformet som ett stort rør med en lengde på 50 meter, en bredde på 12 meter og en høyde på 8 meter. Anlegget er designet som et rent gjennomstrømningsanlegg og skal være gjenstand for omfattende uttesting i 2015.

Viktige elementer i god rømmingsforebygging:

  • Alle lokaliteter er risikovurdert for å kunne unngå rømming.
  • Anleggene har svært detaljerte beredskapsplaner som iverksettes ved rømming.
  • Planer for fysisk inngripen for å stoppe rømming.
  • Garndeponi som aktiveres ved rømming for å starte gjenfangst.
  • Det er et bredt samarbeid med nærliggende strukturer både i form av andre havbruksanlegg, men også med lokale fiskere.
  • Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe på tvers av selskapene som gjennomgår alle tilfeller som førte til eller som kunne ført til rømming hver måned. Kompetanse overføres mellom selskapene.
  • Alle tilfeller av rømming eller uhell som fører til nesten rømming registreres og analyseres.
  • Alle anlegg er nå sertifisert etter Nytek standarden NS 9415 – Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift.
  • Ekstern revisjon. Anleggene blir kontrollert og sertifisert opp mot standard av eksterne firma som er akkrediterte sertifiseringsorgan innenfor havbruksnæringen.

Mer om Gladlaks